NYHETER
Pukkellaks
i motsetning til atlanterhavslaks, går opp i enhver...

Redskaper for ørret
kan tjene som et slående eksempel på utvikling av fiskeredskaper generelt og dets dialektikk under de siste 20 år...

ARTIKKELER
Laksefisks rogn
Rød kaviar selges i alle fiskebutikker nå. Innskriften "Lakserogn" er på etiketten.

Laksen


 

Laksen lever i sjøen og går opp i elven hvor den var født for gytning. Gyteplassene ligger alltid i de øverste delene av elvene med et rent, kjølig og oksygenholdig vann som er en grunnbetingelse for utvikling av lakserognen. Beboere på Kola-halvøya har merket seg regulariteten i laksbestandens tilsynekomst ved breddene. Denne begivenheten inntreffer en gang hvert fjerde år og vanligvis etter sterke høstflommer.

Laksen tilbringer noen tid i kystsonen før den går opp i elevene for gytning. Fisken må før den går opp i elevene venne seg til ferskvannet etter et langt liv i sjøen. Den går opp i elvemunningen og kommer deretter tilbake til sjøen. Laksen fortsetter å beite aktivt før gytningen som er et av de mest avgjørende øyeblikk i laksens liv. I denne tiden tar fisken i på hvilket som helst redskap, den sluker gjerne både en levende og en død fisk.

Laksen går opp i elvene av Kola-halvøya to ganger. Den gjør det i mai om våren og i august-september om høsten. Høstlaksegangen fortsetter til formering stoppes av issørpen på elvene. Vår- og høstlaksen går opp for gytningen i oktober – november. Noen fisker dør etter gytning, men størstedelen av laksen går tilbake til sjøen og kommer til krefter og gjenvinner kondisjonen igjen. Lakserognen utvikles langsomt. Dens klekketid avhenger av vannets temperatur og er 120-140 døgngrader. Yngelen klekkes i mai og lever i løpet av flere år i ferskvannet hvor den vokser opptil 10-15 cm og vandrer deretter ut i sjøen. Laksen lever meget aktivt i sjøen, den streifer mye, beiter forskjellig og rikelig på annen fisk, vokser opp fort og blir i godt hold. Laksens føde består av reker, hummer, krabber, kråkebolleegg, sild, lodde, krøkle og annen fisk og krepsdyr.

Etter oppgang i elven stanser laksen å ta til seg næring og bruker bare sin fettavlering. I elven endrer fisken form, den blir bred, dens sølvskinnende farge blir mørk med sterke fargeflekker og røde, svarte og oransje prikker på sidene og hodet. Laksen går i denne tiden på sluk, fordi har den en sterk betinget refleks som får den til å beskytte gytningplassene og fremtidig avkomme fra alle levende vesen som er i nærheten. Fisken biter alt – en sluk, en flue, en småfisk av porolon, en vibro hale (vibro tail), en gummikreps mv.

  • Laksefiske
  • Laksefisks rogn
  •